Lutvann rundt
Undertegnede hadde lyst å invitere LT-damer med på sin yndlingstur rundt Lutvann. Det er en skogsti som er fin å gå både for trening og for å finne stillhet og ro, og som egner seg for en kveldstur. Dette vakre området ligger rett utenfor dørstokken til oss Lutvannbeboere.
De fire damene som møtte opp fikk en liten leksjon, tatt ut fra bladet til Østmarkas venner. Der kunne vi se kart over området og lese om det rike dyrelivet, om blandingsskogen, furuene på åsene og den tette granskogen i dalsidene. Dette området ble vernet i august 2013 – Hauktjern friluftsområde, nettopp fordi det er så tilgjengelig og rikt på naturopplevelser.
Så bar det i vei. Turen startet med en bratt oppstigning på svaberg. Vel oppe på flaten tok vi en avstikker ut på de mange umerkede stiene, og fikk et glimt av Oslo, som forteller oss hvor nære storbyen dette området ligger. Vi fortsatte i tempo som egner seg for kveldstur, så oss rundt – en av oss utbrøt at det var som om vi var de første som kom hit – følelsen av å befinne seg i et uberørt område. Vi kikket opp på de høye, ranke furuene, hørte en spett som laget de karakteristiske lydene og lot oss imponere av det trill runde hullet som spetten meislet ut. Turen gikk i kupert terreng og vi måtte opp noen ganske bratte, steinete bakker for å komme opp på åsen. Andre partier gikk på myk skogsbunn. Vi hadde kaffepause på vestsida av Lutvann og kunne se den fine, grønne fargen på vannet og oppleve utsikten mot Romsås. Der var det også servering av kanelsnurrer som ble vel tatt i mot. Vi hadde oppholdsvær på hele turen, noe som slett ikke var en selvfølge, det var ustabile værforhold for tiden. Akkurat da vi nådde bebyggelsen, kom regnet for fullt, og vi kjente oss heldige! Vi undret på hvor langt vi hadde gått, i alle fall brukte vi godt og vel 2, 5 timer. Turleder gikk til turwebsidene og fant ut at vi hadde gått en strekning på ca. 5, 5 km. Takk for en fin tur!
De som var med: Berit, Karin, Line, Lise, Marianne (turleder) og hundene Bailey og Nuna