Basecamp Gaustatoppen
Bekke-spa, panacotta i måneskinn og sol fra morgen til kveld. Det var ca 10000 til som valgte seg Gaustatoppen denne seinsommer-septemberhelga, men langt færre som nøt en privilegert tilværelse som teltere i myk lyng og mye tid.
Det tok sine timer å få lagt Oslo, og senere Drammen og Kongsberg bak seg etter arbeidstid denne første fredagen i jaktsesongen, og vi hadde en solnedgang å rekke. Men da vi endelig sprengte tregrensa, fikk vi fort øye på lavvoen og de først ankomne telterne i den slake lia under Gaustatoppen, og selv om noen av teltoppslagerne var litt rustne, og noen av teltstengene litt slakke, hadde vi bygd en liten leir før kvelden tok arbeidslyset. Hanne klarte seg forresten uten. (Arbeidslys, altså).
Det var et velegnet sted tursjef Etti hadde sett seg ut. Selv om Gaustatoppen, som alle andre høye norske fjell, er ei svær steinrøys, var leirstedet mosemykt og vennlig, og terrenget solvendt. En bekk i diskret avstand ga drikkevann og bademuligheter. Det var dessuten temperaturer som vi ikke kunne tatt for gitt, og nærmest helt vindstille.
Invitasjonen lokket med Fredagskokk, og fredagskokken leverte som bestilt. En utmerket treretters middag rett fra grill og primus, servert på turtallerkener, til gjester i medbragte campingstoler. (Det står ikke normalt på pakkelista, men man kan gjøre et unntak når fotturen er ca 75 meter). Månen kom opp, og vinpappene også.(Igjen, det er noe med bæreavstanden).
Det er dumt å sove bort vakre høstmorgener, noe vi også slapp, takket være en insisterende mobilalarm fra et sentralt beliggende telt. Etter lang frokost med orntlig kokekaffe, en luksus man bare unner seg når man sitter på bakken og lager den, var det topptur på programmet. Det var da nærliggende å velge Gaustatoppen. Den ideen var vi ikke alene om. Det var, kort sagt, en sammenhengende rekke av turgåere de få kilometerne fra den kaotiske parkeringa ved Stavsroi og opp til toppen, hvor vaffelkøen var overraskende kort, trolig fordi de fleste trodde den var mye lengre. Vi brukte dagen, og nøt utsikt og vær og hyggelig selskap. Den som fikk det hardest, var nok firbeinte Kesa, som fikk en skade og måtte bæres av matmor mesteparten av nedstigninga.
Kattevask i bekken, øl og potetgull i lyngen, grillmiddag, og siden tente vi bål i grillen og benket oss rundt med det vi hadde av dunjakker, for september er det nå uansett. Det var en god, og for de fleste, uvant følelse å ha så mye tid, for hvor ofte tilbringer man i grunn hele helga på ett sted, i telt?
Søndag spiste vi resten av frokostmaten, og sola skinte fra en enda klarere himmel, og på Gaustatoppen fikk de nok solgt noen vafler den dagen også. Vi for vår del satte etter hvert nesa hjemover, og takker for turen og maten og været.
Deltakerne: Ann Helen, Etti, Jorun, Katrin, Margrethe, Marta, Rine, Sussie, Vigdis. Og fjellhunden Kesa.
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter