Regn og sol på hyttetur i Østmarka
Det regnet, og det var sol. Midt i mellom opplevde vi LT-tidenes matorgie på en koie i svarteste natten.
For det er VELDIG mørkt i skogen når skylaget er tett, solen har gått ned, regnet siler og vi skriver siste halvdel av november. Desto hyggeligere innendørs, også på en gammel hytte som Røyrivannskoia. Den ligger i Østmarkas midte og har en gang huset skogsarbeidere. Nå huser den mus, som bæsjer på madrassen, og av og til noen mennesker som er på tur.
Sjakktrekket
Vi skal kanskje være litt forsiktige med å utrope denne turen til den absolutte matorgie i LT-regi, for vi har bodd og spist godt både til fjells og til skogs og ved andre anledninger, men det var i hvert fall veldig bra! Undertegnede er heller ikke inhabil: To av oss meldte oss nemlig på turen, så meldte vi oss av og ble dermed fritatt for alle plikter, før vi meldte oss på igjen i siste liten, når all matlagingen var vel fordelt på de andre. Dermed kunne vi bare surfe inn til forrett, hovedrett, dessert og en kake som varte til tre kakeseanser. Å ta oppvasken og bære søpleposen ut var en liten innsats i forhold til den luksusen.
Vi lover imidlertid at slike lettvintheter ikke skal bli en vane.
Lørdagsturen
Denne LT-turen skulle egentlig gå til Myrseter på Krokskogen, der det er plass til ti. Men siden det bare meldte seg på ca halvparten, fant turleder Jorun ut at det var like greit å dra til en mindre hytte (vi varmer jo ikke opp et større rom enn vi må, i beste DNT-stil). Røyrivannskoia i Østmarka er intet dårlig alternativ. Etter å ha sendt foto-Rine i forveien på oppdagelsesferd i naturreservatet, vandret vi andre i samlet tropp inn fra Losby i Lørenskog. Etter vedbæring og oppfyring forløp kvelden som den pleier på hyttetur, med gjenvinning av væskebalansen, spising av fugl og fisk og sterke krydderier etterfulgt av noe søtt, ispedd historier fra gamle dager og den skeive verden og en liten selvopplevd spøkelseshistorie fra den hytta vi likevel ikke dro til.
Kvelden ble koselig og lang og noen ble trøttere enn andre, tradisjonen tro.
Søndagsturen
I løpet av natten ble lyden av regn byttet ut med lyden av noens snorking, før vi sto opp til kollektiv plastposekrasling, oppfyring og frokostspising. Utrolig nok kom solen også, og gjengen var ikke så vanskelig å be da undertegnede, som er hardt rammet av geocaching , inviterte på tur over koller og hogstfelt, langt fra sti og vei, også kjent som ”bushing”. Innimellom utsikt, myrplump og fuglemøkkidentifisering langet vi innpå siste rest av Joruns energirike gulrotkake med et tykt lag helseglasur, før vi utrolig nok endte opp på Losby, slik planen var.
De som var med:
Hanne, Inger, Jorun, Kari, Nina og Rine
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter