What goes up must come down (though not quite)

Tur/retur Vettakollen – Sognsvann er det 6,18 km, og man forbrenner 312 kalorier. Den samlede stigningen er på 191m, og når man skal ned igjen, er det 168m. Med dette høyteknologiske paradoks svart på hvitt er det bevist at det tar litt tid før man helt lander etter en tur med Lesbisk Turlag.

Tekst: Vigdis Thoengen

Det er jo ikke første gangen vi har prøvd oss på Vettakollen og den stadig omtalte utsikten; for å si med Jan Erik Vold: Det er håpløst, og vi gir oss ikke. Ei heller en lummer-disig tirsdagskveld i juni.

Og kveldens utbytte på utsiktsfronten var det klart beste så langt. Grefsenkollen og Ekeberg i duse gråtoner, før fjorden og Nesoddlandet forsvant inn i uendeligheten i sør; Ullevål stadion har tent lysene for kveldens landskamp; og i vest, mellom lysegrønn rogn og eik, åpner Midtstubakken unnarennet sitt for fullt innsyn.

Turen fra Sognsvann er lettgått og pratevennlig. Ved Bånntjern stoppet vi, fordi Bånntjern er verdt en stopp, og 4 grebbete stokkender snappet alt av brødsmuler foran nebbet på en liten søt dykkand av ubestemmelig slag. En bokfink sang hysterisk og tiltrakk seg full oppmerksomhet inntil noen skjønte at den antakelig bare ville jage oss. Mygg så vi også.

Det var nok også på denne delen av turen vi nådde maksfarten på 5,8km/t. Stigningen opp til Vettakollen er bratt nok til å bli andpusten, men i Lesbisk Turlag holder vi alltid pratefart. Det er jo noe med den pratinga. På toppen ble det en passelig rast, med brødskiver, Toblerone,  druer i Tuppewaredrueboks, kjeks i kjekspakke, og gode forretningsideer om Laila Schou Nilsen&Synnøve Findens turost på tube.

Den tålmodige leser lurer nok på hvor mange damer og hunder som la i veg fra bommen ved Sognsvann kl 1735, og svaret er:

11 damer: Christine, Jofrid, Kari, Kristin, Mona, Nina, Pauline, Ragnhild x 2, Silke, Vigdis

2 hunder: Isis, Lucky

Dokumentasjon av de vitenskapelige fakta gjengitt ovenfor:

Ninas Endomondokonto