Tråkketur til Movatn

Bading ble det ikke denne værmessig varierende søndagen sist i mai, men en fin sykkeltur med avsluttende kafè-besøk. Og da været til slutt bestemte seg for høljeregn, var det turlederen som hadde kortest veg hjem.

Tekst: Jorun Jarp

Det var søndagsstille på Kjelsås stasjon, og langt fra det yrende livet man finner i skisesongen. Det lå likevel an til en fin dag for turtråkking i Marka, og fem sykkelglade damer satte kursen for Movatn.

Kari og Helga i fullt tråkk mellom Snippen og Movatn. (Foto: Jorun Jarp)

Langs Maridalsvannet gikk det strykende inntil Nina måtte ha en cache-stopp. Det var lett match, og vi suste videre forbi Monsetangen og Sandermosen. Da vi kom fram til Movatn etter en liten time møtte vi Anne Beate. Hun tråkker ikke bare med hue, men bruker også føttene flittig, så hun hadde syklet fram og tilbake, mens vi bare tok èn veg av gangen.

Ved Movatn ble det en deilig rast med mat og drikke. Ikke helt fristende med bading, så i den grad damene hadde med seg badetøy ble det med hjem igjen like tørt. Himmelen slengte ut noen regndråper for å vise seg, så etter demokratisk avstemming valgte vi å tråkke tilbake til Kjelsås.

Da forslaget om å ta en bykaffe på Grefsen ble fremmet, økte tempoet merkbart. Selv den mest ihuga turentusiast kan la seg lokke av de urbane gleder. Alle sukket og smattet over en kopp varm drikke sammen med alle de andre som muligens hadde nøyd seg med å trimme sjela på kafè denne dagen.

Vel, hvor lur denne kafèstoppen var, skal ikke turlederen alene bedømme. Da vi kom ut hadde et skikkelig skyteppe lagt seg over det meste av Oslo. Etter ei lita stund bøtta det ned, men da var turlederen, som hadde kortest veg, allerede hjemme

De som var spreke men ble våte var Kari, Nina, Jofrid, Helga og Jorun (turleder) mens Anne Beate hadde tørr gjestevisitt.