På smøretur i Jotunheimen
Smøretur assosieres ikke vanligvis med telt, liggeunderlag og stormkjøkken, selv om det gjerne oppleves som en bonus for de som dyrker turlivet. I klatreterminologi er smøring derimot noe annet.
Smøring betegner en gangteknikk i bratte fjellsider hvor man må føre hendene mot bakken, svinge baken opp i været, rette ut beina og stole fullt og helt på friksjonskraften mellom sålen på fjellstøvlene og underlaget. Og var det noe denne LT-turen bar preg av. så var det smøring og atter smøring. Det var en tur med mange bratte partier, enkelte passasjer satte både adrenalin og puls i god sving, men jammen fikk vi noen flotte bestigninger!
Utgangspunktet for turen var å ha base camp med telt i en ukes tid i et område med mange totusenmeterstopper. Valget falt på terrenget mellom Leirvassbu og Olavsbu. Her er det nok av tinder å velge mellom, i tillegg til at vi hadde muligheten til å trekke inn på hytte dersom værutsiktene var dårlige. Vi endte med å veksle mellom teltplassen ved vann 1420 ved Semeldalsmunnen, og et par netter på Olavsbu og Leirvassbu.
I løpet av turen fikk vi med oss følgende topper: Midtre Høgvagltind 2066 moh, Mjølkedalstind 2138 moh, Store Rauddalseggje 2168 moh og Midtre Rauddalseggje 2016 moh. Disse toppene var vi begge oppå. Og mens Marianne enten hadde hviledag og ruslet til Olavsbu, lå i teltet med hovne knær eller drakk øl på Leirvassbu, var Kristin oppom disse toppene: Skardalstinden 2100moh, Semeltinden 2236 moh, Stetinden 2020 moh, og Kyrkja 2032 moh.
Spesielt godt likte vi Mjølkedalstind ved Olavsbu, det er en virkelig artig topp å bestige – utsikten er prima med utsyn til alle kanter av Jotunheimen. På turen til Mjølkedalstind fikk vi forresten et rikt utvalg av vær – fra snø til strålende sol på ti minutter. Ukens høydepunkt var likevel Rauddalseggjen – dette er en tur som går i terreng utenfor allfarvei og som byr på utfordringer i valg av trasé. Det er varierende hvordan breen ligger i fjellsiden, bestigningen er bratt og enkelte partier krever veloverveid lesing av terrenget. Undertegnede takker turvenninne Marianne for god veiledning på enkelte passasjer hvor det ble i overkant spennende!
Alt i alt ble det noen flotte dager vi fikk i Jotunheimens indre – hva er vel et sikrere bevis på en bra tur enn at samtalen i bilen på vei tilbake til Oslo blir ”hvor kan turen legges et annet år?”
Deltakerne på turen var Marianne og Kristin
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter