Utsiktstur 2010

Vettakollen kan på en klar høstdag by på Oslos antakelig råeste utsikt. Her kan man nyte hovedstaden i 180 grader, innrammet av Grefsenkollen i øst, Holmenkollen i vest, og fjord og øyer mot sør.

Tekst: Vigdis Thoengen

Det finnes bare gode klær-damene med bolle hundre meter unna-blikket: Cowboy-Vigdis, Cathrine m/ unggutten Calle, Etty m/ godt voksne Kesa, Anita, Jorun og Kari. (Foto: Nina Didriksen)

Siden siste lørdag i oktober vartet opp med tåke til knes, ble det plan B, og vi gikk til Ullevålseter og spiste bolle i stedet.

Parkeringsplassen ved Sognsvann var overraskende full enda været var vått og Storosenteret åpent. Men hvor alle folk var, er uklart; vi møtte få på vår veg. Fra bommen gikk vi lysløypa til Svartkulp, inn Ankervegen og opp blåstien som ender ved Store Åklungen; og snart skimtet vi Ullevålseter i tåka. Det ble en god rast innendørs; de best oppdradde tok matpakka først mens andre gikk rett på eplekaka.

Ute igjen hadde regnet tatt seg kraftig opp, og gore-texen fikk kjørt seg. Vi valgte den brede, skravlevennlige grusvegen mot Frognersetra, og tok av slik at vi endte på vestsida av Sognsvann. Og om vi ikke hadde sett så mye dagslys underveis, hadde vi i det minste passert Oslos geografiske midtpunkt og krysset den 60. breddegrad. Det er jo også noe.

To gode venninner: Anita ble forelsket noen kilometer fra Blankvannsbråten. (Foto: Nina Didriksen)

Turen var veldig hyggelig, den, og selv om det fins både dårlig vær og dårlige klær, så holdt vi både varmen og humøret.

Her er utsiktsfreakene som valgte å ha Vettakollen til gode:
Anita, Cathrine, Etti, Jorun, Kari, Nina, Vigdis

Og hundene som deltok denne gangen, var:
Calle og Kesa

Godbit til gode: Oslo og fjorden sett fra Vettakollen i et klart øyeblikk. (Foto: Nina Didriksen)