Søndagstur av godt gammalt merke
En søndagstur i solskinn, med frammøte på parkeringsplassen ved Skar, lukter verdensrekord i oppmøte på LT-tur. Det var likevel et lite stykke igjen til historiske 23 stk, men til gjengjeld var det skyhøy kvalitet på den gjengen som la i veg mot Øyungen.

Turleder Jorun la inn fem minutters slakk før avgang, nok til at siste ekvipasje på to og fire bein rakk å gli ubemerket inn i flokken, og så bar det oppoverbakke. Grusvegene på hver side av Skarselva gir lett adkomst til Øyungen, kanskje et av de fineste vannene i Marka. Vi fulgte imidlertid den blåmerka stien oppe i lia på vestsida, mer kupert, mer sol og mer av det meste. Langs vestbredden av Øyungen hadde frostnatta ikke helt sluppet taket, og forsering av glaserte svaberg krevde forsiktighet. Men innimellom konsentrasjonen og skravla løfter man blikket og ser utover vannet, eller innover den stille skogen, og hadde man ikke fortsatt å skravle kunne man vel blitt andektig av mindre.
Etter en god time over stokk og stein var det tid for stående buffet Et Sted i Nordmarka, og en lett klemt nisteskive smakte som den alltid gjør når man står opp og ned i en sti i en solstripe i en stor skog – veldig godt.
Litt før Gåslungen kom vi inn på grusveg, og fulgte denne i godt driv til Liggeren. Her opprant Nina i egen person, med pannekakerøre. Og et sted sluttet også Ragnhild seg til følget, med ved i sykkelveske (og sykkel ved Øyungsdammen). Ryktet sier at hun hadde tatt en geocache, og det ryktet kan man vel lett komme til å tro på.
Det varte likevel noen hundre meter over nye stokker og steiner før vi fant en usedvanlig velegnet bålplass, og ved, pannekakerøre, pølser og pinner kom til nytte. Et nytt rykte sier at noen vedkubber på mystisk vis hadde forsvunnet ut av Ragnhilds sykkelveske, men dukket opp igjen, på riktig bål, omtrent samtidig med noen venninner av Ragnhild som ble invitert til å dele bålplass med oss. Livets tilfeldigheter er antakelig helt tilfeldige.

De som ikke har slikket oktobersol på et berg med utsyn over Øyungen har herved gått glipp av noe. Bålet ble det fort fart i, og Nina kom etter hvert i siget med luftig snuing av pannekaker. Kaffen smakte like fortreffelig som alt det andre gjør på tur, og skravla fortsatte å gå. Etter en god rast fortsatte også damene å gå, helt tilbake til Skar. Og alle var enige osv.
De som offisielt var med:
- Kari *4
- Jofrid
- Silje
- Nina
- Vigdis
- Anne-Lena
- Jorun *2
- Laura
- Bjørg
- Maria
- Kristine
- Ragnhild
De som fant oss var:
Anne-Mette, Sidsel, Vibeke, Edwige