Blant beverhytter og prydbusker i Østmarka

Værmeldingen lovet ikke det beste, men da syv damer på to og en på fire friskt la i veg oppover mot Korpåsen/Skullerudåsen, var det fortsatt oppholdsvær.

Værmeldingen lovet ikke det beste, men da syv damer på to og en på fire friskt la i veg oppover mot Korpåsen/Skullerudåsen, var det fortsatt oppholdsvær.

Første stopp var ved en jettegryte, et ca 2 m bredt sylindrisk hull i fjellet, resultat av en breelvs voldsomme virvelbevegelse med stein og grus under den siste istiden. Oppsal orienteringsklubb har en Ola Dilt-post her, noe som gjør det enkelt å finne en farbar sti i den stupbratte åsen.

Vi fortsatte opp åsen i et terreng som er typisk for Østmarka, koller og skrenter i et forvirrende mønster. På vestsiden av åsen hadde vi en flott utsikt mot byen.

Fraflyttet: Turleder Ragnhild viser oss en gammel beverhytte i tjernet Sølvdobla. Beverne her hadde tydeligvis funnet seg et annet sted å bo. (Foto: Nina Didriksen)

Solåsen

Helt sør på åsen fant vi hagen som to damer anla på begynnelsen av nittenhundretallet. Dette var deres paradis og de kalte stedet Solåsen. Her er det blomsterbed, bålplass og gapahuk, et fint rastested, kanskje en møteplass for LT-damer også? (koordinatene er N 59o 51.435 E 010o 51.520). Stedet vedlikeholdes av en rekke personer, og hva som gjøres noteres i stedets gjestebok og hagebok.

Solåsen: Her anla to søstre (eller gode venninner?) sin hage, og vi kan fremdeles se typiske hageplanter her ute i skogen. Jorun B. studerer stedet. (Foto: Nina Didriksen)

Fra Solåsen er veien kort til stedet der den kjente eneboeren Korpås-Olsen hadde hytta si. Her bodde han fra ca 1920 til sin død i 1952. Nå er det bare en rusten jernseng og rester av en ovn som er igjen av hytta hans.

Vi fortsatte østover, opp og ned på nord-syd-gående åsrygger med åpen og lys furuskog som er så typisk for området.

Regn og vafler

Det meldte regnværet startet med litt duskregn, men økte på, og da vi kom til Rundvann og sulten meldte seg, var det ikke særlig fristende med utelunsj. Til alt hell var Østmarkkapellet åpent, og der var det både nystekte vafler og kaffe å få, og masse mennesker, kjente og ukjente, hvilte ut etter dagens gudstjeneste.

Med fornyet energi vandret vi videre sørover til Sølvdobla for å se på en beverhytte. Det oversvømte området rundt vannet er et tydelig resultat av beveraktivitet, men hytta i sørenden som vi så, var helt tydelig forlatt.

Damer på tur: En lydhør forsamling lytter til beverviterens utlegning. Fra venstre Jorun B., firbente Nuna, Celine og Jorun J. I bakgrunnen Kari K. (Foto: Nina Didriksen)

Vi forlot også stedet og vandret videre til golfbanen på Grønmo som skjuler søppel fra Oslo fra tiden 1965-2007. Her var kaféen stengt på grunn av lite besøk i regnværet, så det var godt vi allerede hadde spist oss mette. Derfra var veien kort tilbake til Skullerudstua.

Takk for en hyggelig tur til Celine, Kari, Beate, Jorun B, Jorun J med voffa Nuna og Nina. Ref. Ragnhild