Sol, tåke og vafler

Når snøen ligger meterhøy, finnes det ikke noe bedre enn å dra på skitur. Denne lørdagen var det Krokskogen som måtte til pers.

Tekst: Nina Didriksen

Et godt utgangspunkt for skiturer er Ringkollen. Derfra går det meste bare nedover. Dog måtte vi opp noen trinn for å komme inn til Løvlias herligheter i form av vafler, boller, kaffe og toddy. Lukten kjente vi på lang avstand, der vi kom ned bakkene nord for denne Krokskogens storstue.

Ved Borgersetra er det laget en avstikkerløype som bringer deg hit. Nina er fornøyd med utsikten over Tyrifjorden. (Foto: Ragnhild Krogvig.)

Da var det gått tre og en halv time siden vi entret skibussen på Sognsvann, og det passet godt med litt påfyll. Det var det mange andre som syntes også, men det er alltid plass til en til ved bordet.

Kjente fjes

Og plass til alle er det i løypene også, her var både ukjente og noen kjente. Forfatter Kjartan Fløgstad må være glad i å gå på ski, for han har vi sett i Marka før. Tom Stensaker vet vi at elsker skigåing, han er så smått blitt legendarisk i Markamiljøet og går under kallenavnet "milslukeren" – han hilste vi på ved Stubdalsflakene. Og så var det jo et og annet kjent lesbefjes ute og gikk, som seg hør og bør, samt Ingrid Kristiansen, som alltid hilser blidt og heier, enda vi aldri har snakket sammen. Hun hadde forresten en nydelig skiteknikk, vi måtte beundre den de sekundene det var mulig, før vi kreket oss videre på vårt vis.

Men at det ikke dukket opp flere LT-fjes på turen, er for oss et lite mysterium. Dette har jo vært en supervinter når du først kommer deg til Marka, dvs der byen slutter og skogen begynner. Denne uken hørte vi at det er målt 190 cm snø ved Oppkuvvannet, dét er mye… Men vi skal ikke kjefte på dem som ikke kom, dem om det, men vi undres likevel. Selv har vi boltret oss på ski som aldri før.

Nykjørte spor og nysnø på trærne. Marka på sitt beste. (Foto: Nina Didriksen.)

Utsikt og tåke

Noen kilometer fra Ringkollen ligger et sted som heter Borgersetra. Her har noen laget en ny, liten rundløype i år, den er en avstikker bort til åskanten, hvor det er storslått utsikt over Tyrifjorden, Norefjell og andre herligheter. Her skinte solen, mens vi så tåka i det fjerne og lurte på hvor den hadde tenkt seg senere på dagen. Da vi kom til Løvlia fikk vi svaret, for der lå den stille over hytta. Turen videre vekslet litt mellom solgløtt og tåkedotter, og til slutt kom det sannelig noen regndrypp, uten at det gjorde så mye.

Vi hadde lagt opp ruta slik at turen endte ved Sørkedalen skole. Der ligger nemlig dalens landhandel, som også har café. Der hadde vi tenkt å urbanisere oss litt med caffe latte og Dagbladet mens vi ventet på bussen, men så viste det seg at bussen var rett rundt hjørnet, så vi rakk bare å skifte genser og sokker før vi ble fraktet hjem til peiskosen denne fine marslørdagen. Fasit for turen ble tre mil, to vafler og én omsmøring av ski.

Takk for turen! De som var med (som sist): Ragnhild og Nina. Og de som ikke var med, antas (som sist) å ha ødelagt lørdagen på et kjøpesenter.