Kveldstur uten måneskinn - eller jakten på flaggermus
Bommen på Sognsvann, i pøsende regn, en onsdag kveld i oktober - for å se etter flaggermus på overvintring.
Turen gikk innover et stykke sørvest for Sognsvann og så oppover i retning Vettakollen, til den gamle veien inn til gruvegangen. Som en av landets eldste gruver, startet gruvedriften på jernmalm (magnetitt) både øst og vest for Sognsvann i ca. 1540.

Fullt regntøy og støvler var en nødvendighet da vi måtte over bekker, balansere på sleipe stokker og ellers mye vått og gjørmete underlag. Fremme ved inngangen til gruvegangen, en stoll som strekker seg ca 70 meter innover, var det på med hodelyktene. Denne gangen er overvintringssted for flaggermus og er nå kun tilgjengelig i sommerhalvåret slik at flaggermusene får være i fred under dvalen. Skiltet ved inngangen fortalte at gruvegangen var stengt fra begynnelsen av oktober, men vi var heldige; gitterporten var fortsatt åpen.

Henger det noen her?
Så var det å bevege seg sakte innover og kikke nøye langs tak og vegger etter flaggermus som muligens hadde satt seg til for vinteren, eller hengt seg opp, som kanskje er riktigere å si, siden de henger opp ned når de går i dvale. Men, de hadde enten ikke oppfattet at det nærmer seg vinter og dermed er tid for å gå til ro, eller så synes de det er for vått inne i gruvegangen, med mye vann i bunnen og helt fuktige vegger.
For enda så nøye vi så etter fant vi ingen flaggermus, kun forskjellige andre kryp, blant annet noen nattsvermere og edderkopper. En del saltkrystaller ble studert og drevent anslått mindre enn liknende typer i gruver i mellom- Europa.
Det spø-ø-øker
Innerst inne ble grunnlaget for en god spøkelseshistorie konstatert. Den sammenraste gangen kunne ha skjult en gruvearbeider som hadde omkommet, som går igjen og kanskje kan høres hamrende, hvis en hører ekstra godt etter...
Turgjengen bestod av Ida, Jorunn J, Jorun og Kari.
