Topptur i påskevær
Sol, klister og utsikt bedre kan en ikke ha det på skitur! Men dessverre var nok dette en av årets siste skiturer i Marka for mange.
Det er bare to måneder siden LT hadde sin første skitur, da snøen lavet ned og ødela fotturforholdene. Bortsett fra enkelte spesielt interesserte, ble den januarlørdagen sesongens første skitur for en del. Og siste søndag i mars kanskje den siste, med andre ord fy søren for en kort skisesong.
Vårt lille følge tok skibussen til Ringkollen, i alt tre busser med skisugne oslofolk ankom denne morgenen - og flere hadde det vært hvis resten hadde husket å stille klokken.
Vi tok løypa over Femputtene, Borgersetra og til en kort geocachestopp ved Vassendvika, før vi klatret opp bakkene og nøt det herlige terrenget ved Stubbdalsflaka. Kanskje ukjente navn for noen, men dette er hjertet av Krokskogen, og det suser en liten Asbjørnsen og Moe mellom grantoppene. På Løvlia var det skikkelig påskestemning, masse folk, og feite vafler med rømme og blåbærsyltetøy.
Løypekryss med diskusjon
Videre sørover funderte vi over muligheten for å ta scooterløypa forbi Kusteintjernet, men med de rådende forhold fant vi ut at det kunne bli skummelt. Sporene var ganske "støpt" her og der, og i en smal scootertrasé er det ikke så lett å ploge, så vi safet og tok stormaskintraseen over Gampetjern til Dammyra. Her tok vi av nordover etter litt diskusjon om vi skulle prøve oss på kjentmannspost 19 eller ikke. Fire damer la i vei med Kjerkeberget-Høgåsen i vente, mens femtekvinn måtte rekke middagsselskap og dro hjem. Ingen angret på valget!
Toppekspedisjonen startet over myrene sørøst for Bærumskollen, noen utålmodige sjeler kunne ikke vente, og veivalget kunne nok vært bedre. Vi måtte kare oss litt opp og ned i kronglete terreng, over Søttjern og ymse humper og dumper, men snøen bar, solen skinte og dagen var lang. Et lurere startsted fra scooterløypa hadde vært bekkefaret som sees nord for Søttjern på kartet (ca enden av skogsbilveien sør for Heggelivann), for dem som tenker på å gjenta vår bestigning. Og ingen går av veien for noen utfordringer! Dette er et spennende terreng, snøen bar fint, fysisk utfoldelse er sunt - og etterhvert som vi kom høyere fikk vi glimt av utsikt både i den ene og den andre retningen. Etterhvert så vi et par gamle skispor også, så det hadde vært folk her på postjakt på skareføre før oss. Vi gikk over toppen vest for Kjerkeberget, ned på "bandet" og til slutt kunne vi ta av oss hatten for en helt fenomenal utsikt ved toppvarden med kors og pause! Fantastisk.
Kors og kors
Nå er det ikke noen adopsjon av Alpetradisjonene med Jesusrelieffer og kors som er bakgrunnen for byggverket på toppen. Snarere er det et par lokalkjente gubber som rundt 1990 bar opp restene av en damluke fra Heggelielva og plasserte den i varden på toppen. De har merket sin helt private lille sti opp også, til glede for turgåere sommerstid. Ære være dem for det!
Nedturen ble like morsom som oppturen, vi kronglet oss ned på myrene sør for Kjerkeberget og deretter østover, til vi nådde en nedsnødd skogsbilvei, som førte oss til hovedløypa mot Sørkedalen, skisporene til Skansebakken føltes som motorvei. Hu hei, der gikk det unna på isete ettermiddagsspor!
Og alle var enige om at dette hadde vært en topptur på alle måter!
Lykkelige skiturister:
Eva, Marianne, Nina, Ragnhild og Turid.
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter