Unionsoppløsning mellom bakkar og berg

Vi lot Turboneger rule Rådhusplassen, og valgte vår egen skogsvri på 7. juni 2005.

Akkurat der hvor Nordmarka stuper ned mot Steinsfjorden og vide skoger går over i junigrønt kulturlandskap, fins rikelige muligheter for nasjonalromantikere og utsiktsfreaker. Eller rett og slett for turglade damer en sjeldent solfylt kveld i jubileumsåret.

Tekst: Vigdis Agnetha Thoengen

Vigdis Agnetha tyner de siste restene av brunfarge fra ei hurtig synkende sol over Migartjern og Steinsfjorden.
Foto: Rine G. Carlsen.

Noen kilometer nord for Sundvollen parkerte vi bilene og la friskt i veg oppover lia. Turen var ikke spesielt lang, men atskillige høydemeter. Det første målet var Mørkgonga. Denne pussige fjellkløfta er bratt nok til at man har nytte av tauet som er gjort fast, mens man jobber seg opp på platået - den skarpe åskammen som markerer både fylkesgrense og ofte værskille for vegfarende på E16. Fotopause på toppen - vakkert!

Bratt vandring i laus steinrøys under mørkgonga. Foto: Nina Didriksen.

På toppen av Mørkgonga kunne vi endelig skue utover Steinsfjorden. Foto: Nina Didriksen.

På veg opp Mørkgonga, en smal stupbratt passasje til platået ovenfor. Foto: Nina Didriksen.

Men kvelden var ennå blottende ung, og vi vandret videre til Migartjern, et lite vann som var hakket mer idyllisk enn navnet skulle tilsi. Herfra var det ikke langt til toppen av Gyrihaugen, og dermed var vi nærmere 700 moh. Her oppe vokser vier, og i det fjerne troner Gaustatoppen (som den jo har det med å gjøre, i det fjerne), og mens bilene mauret seg avsted over Steinsletta tok vi fram våre erkenorske nistepakker, og de mest patriotiske og minst sjenerte stemte i Mellom bakkar og berg. Det ble tid til en god rast, før vi tok en mindre bratt rute ned igjen. Først langt uti sumarnatta var vi tilbake i byen, men hva skal man nå egentlig der.

Disse gjorde referatet mulig:
Anniken, Ellen, Eva Dagrunn, Helga, Jolien, Linda, Lone, Maia, Nanette, Nina, Renate, Rine, Silje, Siri, Susanne, Vigdis Agnetha