På orrfuglleik i Lillomarka: Vårkåte og fjærprydete på ”mannekveld”
April ble mai og vi fikk overvære et av naturens spennende og vakre innslag. Orrfuglleiken var flott, og vi nøler ikke med å utrope denne turen til det definitive høydepunktet i Lesbisk Turlags ”offisielle karriere”.
En skal være tålmodig for å få oppleve dette fuglespillet. Mange har vært på bomtur gang på gang, men denne gangen endte det heldigvis godt. Åtte damer møttes lørdag ettermiddag og gikk noen kilometer innover til ”et sted i Lillomarka” – det SKAL liksom være litt mystikk og hemmelighetskremmeri rundt slike opplevelser.
Tidspunktet for turen var ikke tilfeldig valgt. Orrfuglenes spill og parring skjer nemlig bare i et begrenset tidspunkt om våren, og den mest intense uka kalles ”høneuka”. Men det er hannene som står for det mest severdige, der de sitter på bakken eller i tretoppene, flakser omkring, gurgler og hveser. Sånn sett kan vi vel si at vi som har mest erfaring med kvinnekvelder, nå fikk et godt innblikk i en noe annerledes mannekveld.
På forhånd hadde noen av turdeltakerne vært inne i skogen og bygget en gapahuk av stokker og presenning, og med kamuflasjenett og granbar sørget vi for å kunne se ut, men uten at fuglene ville se oss. Vi hadde en fin tur innover på store og små stier, og her og der så vi noen bitte små rester av vinterens siste snø. Været var så bra som det kunne få blitt, og vi nøt middagen under åpen himmel denne milde lørdagskvelden.
Spillet starter tidlig om morgenen, så vi var i soveposene før elleve om kvelden, med en vekkerklokke innstilt på svak lyd halv fire om morgenen. Det ble kanskje ikke så mye soving, humpete underlag, mygg og frysing eller svetting i soveposene sørget for dét. Myggen er forresten usedvanlig stor i år, den summer ikke som vanlig mygg, men brummer mer som veps.
Og i grålysningen kom det som bestilt; først en fugl, og så en til. Det var særlig den ene som underholdt oss både lenge og vel, den hoppet rundt på myra mens den laget sine rare spill-lyder, fløy bort en stund, kom tilbake, opp i en tretopp, og så fikk den besøk av en annen. Særdeles severdig for de av oss som var våkne, et par har tydeligvis veldig godt sovehjerte og druntet godt nede i posene sine. Hønene så vi lite til, og sånn sett kan det friste med en ny tur så fort som mulig. Gapahuken står der, klar til bruk!
Noen fakta om turen: Åtte damer, total alder 330 år, den eldste 56 og den yngste 34, gjennomsnittsalder 41,25. Turens lengde ca 5-6 km hver vei, med andre ord ikke veldig langt, men så var det ikke det som var hovedmålet, heller. Store og tunge sekker, mat og utstyr krever plass. En av damene hadde veid sin sekk til 19 kilo, noe som ved ukvalifisert gjetning for hennes del sikkert tilsvarer nærmere 40 prosent av kroppsvekten.
Neste tur med Lesbisk Turlag er fra 16. til 17. mai. Mer informasjon kommer på vår hjemmeside.
Senere i mai er det muligheter for å bli med på fuglekikking på Runde over flere dager, og måneden avrundes med dagstur til en spennende steinformasjon i de dype skoger i Oslos stormark Hærfangkjerka.
Bildegalleri
Klikk på et bilde for å forstørre. Bruk piltaster eller trykk i høyre/venstre del av bildet for å få opp hhv neste eller forrige bilde.
Facebook
Twitter