Barfrosttur i Østmarka en varm og våt søndag i november 2009

Det var ikke mange tegn til barfrost da ti spreke LT-damer og en hund møtte opp på parkeringsplassen ved Sandbakken. Regnet vekslet mellom smådrypp og et jevnt silregn fra vi startet til vi returnerte inn i varmen på Sandbakken. Regnvær er som kjent intet hinder for LT-damer med stort pågangsmot. Glade og ivrige la vi i veg på stier og veger, stier som stedvis lignet mer på bekker enn stier.

Våte, men fornøyde LT-damer. F.v. Berit, Marianne, Kari P. (bak), Nina, Kaia, Ragnhild, Kari K., Monika, Jorun. (Foto: Eva Lind)

Vi passerte Grisemøkkmåsan, kjentmannspost 2006-08, navnet stammer fra den gangen en grisebonde i Ski måtte finne et sted å bli kvitt illeluktende grisemøkk og kommunen ønsket en raskt voksende skog i en næringsfattige myr. Det ble ikke mye skog ut av prosjektet, derimot kunne vi vandre på en fin kjerreveg ned til Høykrokholvegen og til en plass med det internasjonale stedsnavnet Franskeplassen (opphav til navnet er vissnok ukjent).

Røyk vs varme: Det er deilig å varme seg ved bålet, men Monika og Berit liker ikke helt røyken. Marianne (t.v.) spiser pølse som er svart utenpå og frossen inni, og til høyre ser vi Kaia og "Pekka", eller hva han nå het, den finske mannen som hadde tent kaffebålet rett før vi ankom. (Foto: Nina Didriksen)

Etter å ha passert Tretjernkoia, nå speiderhytte, tok vi stien opp til Tømmerås.

Oppstigningen til toppen krevde sitt, vått var det både ovenifra og nedenifra, og alle så fram til et varmende og muligens tørrende bål med påfyll av mat og drikke, bålkyndige var det jo flust av i følget, se Fagervannsturen.

Hvilken herlig overraskelse på toppen, der satt en markatraver, innvandret fra Finland viste det seg, ved et stort bål med kaffe på bålkjelen. Her var det bare å forsyne seg for de kaffetørste.Mer ved ble lagt på bålet, så dette ble en riktig høydare til tross for økende regn og null utsikt.

Borte i tåka: Fra Tømmerås kan en se Færder fyr, men ikke i dag, konstaterer Kari P., Berit og Monika. (Foto: Nina Didriksen)

Tilbaketuren var planlagt om Skjelbreia og Tømmerholtjern, så tre damer med dårlig tid brøt opp og tok strake veien tilbake. Resten drøyet ved bålet, men etter hvert som fuktigheten kom nærmere kroppen, ble også vi fristet til å ta samme veg tilbake. Runden får vente til en dag med oppholdvær og bedre utsikt mot Ferder.

På Sandbakken fikk vi tørket oss ved peisvarmen og smakt på stuas stolthet nemlig markas beste vafler, en fin avslutning på en alle tiders hyggelig tur.

Takk for turen til Berit, Eva, Jorun, Kari K, Kari P, Kaya, Marianne, Monica, Nina og voffen Lillegutt. Ref. Ragnhild