Turreferater > Bushetur i Lillomarka
Bushetur i Lillomarka
Marka er ikke bare grusveier og blåstier, her finnes også en mengde småstier som du knapt finner på et detaljert o-kart. En søndag i september bestemte vi oss for å utforske noe av dette, og å få med oss litt eventyrskog og andre historiske severdigheter i Lillomarka.
Første spennende sted etter start fra Snippen togstopp var Jomfruputten, en idyllisk plett litt oppi lia. Det fuktige været innbød dessverre ikke til noen lang rast, men dette er ikke det verste stedet å sette seg ned i skogen.
Det store spørsmålet på turen var om ”bushedalen” var gangbar. Dette er en nedlagt, rødmerket skiløype øst for Granberget, der den sørlige delen har inntegnet sti på det lokale o-kart, mens den nordlige delen ikke har. Vi kastet oss ut i det, men å kalle dette for lettgått sti ville være å ta litt hardt i! Her måtte vi åle oss over og under store og små trestammer, som mette av dage har lagt seg på kryss og tvers. Det er forståelig at skiløypa ikke lenger er "offisiell", for det skal mye snø til for å komme seg frem her en vinterdag.
Vel ute av den tetteste bushen måtte vi forsere grov og mosebelagt ur langs Granbergputtene, men ingen forsvant i hulrommene, derimot forsvant Ragnhild opp i lia for å undersøke en større hule hun fikk øye på. – Bare en kjele, var rapporten før dama fant sin plass i LT-rekka igjen.
Etter Grisputten drev sulten oss videre inntil vi fant et heldekkende, grønt teppe i et skogholt, hvor maten smakte og vår gjest fikk en prat. Knut A. Brandal er redaktør i Talefoten, som er en blanding av bydelsavis og menighetsblad i Grefsen-Kjelsås. Her leverer LT-gründer Nina jevnlig støttebidrag i form av turtips, og herr Brandal har lenge uttrykt ønske om å få skrive om turlaget, hvis initiativtakere har sin geografiske bakgrunn fra samme område. Denne dagen passet for alle parter, og mannens form holdt hele veien. Et hyggelig innslag!
Av historisk interessante steder i Lillomarka er De gotthalfske gruver og Ole Høilands hule, og vår søndagstur gikk forbi begge. Her har Oslo kommune satt opp informative skilt, og et enkelt søk på nettet vil også gi mer kunnskap om stedene.
Siste etappe la vi over Årvollåsen. Ganske unnselig, men med nydelig utsikt. På Tonsenhagen gikk bussen rett foran nesen våre, så de 27 minuttene til neste brukte vi på den lokale kaffebaren – en behagelig, varmende avslutning på turen.
Og her er vi, slik andre ser oss: Les Talefotens artikkel om LT:
Artikkel fra Talefoten (PDF)
