Turreferater > Skitur fra Sørkedalen
Skitur med påfyll!
Har værgudene et spesielt forhold til LT? Eller omvendt? Og i så fall, er det godt eller dårlig? Kanskje de bare liker å erte oss litt?
For først skulle vi til Oppkuven (for tredje gang, men det er en annen historie). Men det nye året opprant like mildt og sildrende som det gamle sluttet, så vi la om turplanene til noe som virket mye sikrere, nemlig barmarkstur til Vettakollen, Fuglemyra og innenforliggende herligheter. Men se så, i dagene før turen, nærmest på deadline for å klare å få ut en endringsmelding til alle våre litt flere enn etthundreogfemti adressater, DA bestemte de tidligere nevnte guder seg for å lage vinter.
Tiddelibom og hipp-hipp-hurra! Det var bare å svinge seg rundt, lete i skiturarkivet inne i hjernevinningene og få ut skriv om gledestur på hvitt underlag! Så gjort, og på Skansebakken lørdag 20. januar 2007 klokken 11.00 og noen minutter til, var vi tolv damer inkludert firbente Sappho, som bare manglet Swix-merke for at kondomdresspølseskinnet skulle se helproft ut. I pausen kom lompa også, i form av et blått dekken.
Været var lett overskyet med noen deilige minusgrader og et akkurat passe tykt snødekke, dvs nok til å gå på ski og faktisk litt til. Damene smurte med alt fra blå ekstra til ultrarisikable universalklister (jackass?), men vi holdt likevel følge innover. Tekniske pauser med full stripping for å fjerne det innerste og innpåslitne strømpebukselaget ble brukt til skattejakt av turleder’n med følge. Trioen kaller seg Team Bratriksen ved leilighet, og i dag bushet de seg ned til et bekkekryss og hang under en bro for å finne geocacher (en moderne form for turorientering). Til alles sorg ble det intet bad.
Ved Storebekkhytta pustet vi litt i bakken/løse luften/skjegget før vi gjøv løs på kneikene opp til venstre. Rådslagningen ved start endte med en kollektiv beslutning om at Dam(e)myra måtte være et fint sted for matpakkespising. Langt oppi bakkene kom snøværet bakfra. Først litt, deretter MYE. Men vi tok oss inn på en stadig mer naturlig løype, og fant oss et par graner, som moderlig spredde sine ly-givende grener rundt oss, så vi slapp å få geitosten full av pudder.
Etter genser på, tissing inkl plumping i bekk, fotoseanse, mat inn og genser av, var det samme vei tilbake. Værgudene hadde sørget for å åpne sine dundyner tilstrekkelig til at sporet var borte på null komma niks, men med iherdig staking gikk det nedover også.
Etter snaut fire timer og akkurat i tide til å høre Hallo i uken (som vi likevel skravlet bort), var turen over, og de nå rødkinnede tok farvel med hverandre og Marka for denne gang. La oss for alles del håpe det ikke blir lenge til neste gang skiene kommer på (ca 20 timer for noen, kanskje litt mer for andre). Takk for hyggelig følge, og en ekstra takk til de to nye som fant veien inn og med oss alle utgjorde LTs skientusiastgjeng denne lørdagen!
Disse lagde spor i snøen i dag:
Jannicke, Kjersti, Linda, Mariann, Nina, Ragnhild, Rine, Turid E., Turid B., Vigdis, N.N. og Sappho m. hale
