Turreferater > Østmarka
Februartur i Østmarka:
Til Lombardiet i påskevær
Søndagstur i solskinn, hva mer kan en ønske seg? Jo, gnistrende skiføre, selvfølgelig, og det ville vi kanskje ha fått i høyden på Krokskogen. Men når vinteren har vært så vinglete som i år, valgte vi fotturalternativet og angrer ikke.
Vi hadde valgt oss Lombardiet som mål for turen. Merkelig navn! Forklaringen henter vi fra heftet for Kjentmannsmerket:
ved Nina. Foto: Rine G. Carlsen
”Vi snakker ikke om den midterste delen av Posletten i Nord-Italia, men den lille grønne sletta på østsiden av Halsjøen. Her lå det muligens en husmannsplass. Sletta har med årene grodd mer igjen, selv om et av beverstammens medlemmer i Østmarka har gjort sitt for å holde plassen åpen. Oppkallingsnavn har vært alminnelig i alle tider. Man tok opp navn etter begivenheter i verdenshistorien: Både St. Helena, som er navnet på en liten øy i Mønevannet, og Lombardiet kan begge være inspirert av Napoleon.” Så vet vi dét.
Turen vår startet fra utfartsparkeringen ved Ellingsrud, og gikk på vei det første stykket. Underveis kunne vi klippe for kjentmannsposten kalt Ellingsrud mølle, den ligger ti meter fra veien. Litt etterpå tok vi av fra veien, og fulgte en rødmerket skiløype. Supert å gå på beina; noen få centimeter tørr snø, og nesten ikke noe is, heldigvis. Vi passerte Igletjern og krysset Knuttjern over isen. Også på Halsjøen, som Lombardiet ligger ved, tok vi veien over isen. Litt skummelt, masse knaking og syngelyder, men bare fordi isen jo ”lever”. Vi fulgte i sporene til en isfisker, og hyppige hull viste at isen er flere titall centimeter tykk.
I god LT-tradisjon hadde vi utendørs bålrast, og i den litt sure vinden kunne forhenværende speider Kjerstis røykvender vært god å ha, men det blir bare med skrytet, hver gang. Ellers legger vi stadig planer for hvilke utfordringer folk skal få i LT Challenge, som blir vårens store eventyr! Dagens idé (eller var det ønske?) fra en av de glade vandrere, var å hoppe lengst mulig – på rulleski. Det er ”fare” for at denne ideen blir forkastet.
Etter å ha sittet så lenge at vi var grundig innrøkt, tok vi bena fatt hjemover igjen. Denne gangen på blåmerket sti forbi restene av Skullerudseter, før vi kom inn på skiløypa som førte oss tilbake til veien og utgangspunktet.
Status for Lesbisk turlag til Lombardiet: Drøyt 15 km tilbakelagt, ute i rundt fem og en halv time, fint bål, enda finere vær og ti fornøyde damer: Edle, 2 x Jorun(n), Kjersti, NN, Lisbeth, Mona, Nina, Rine og Siri - og et nytt firbent bekjentskap ved navn Jonas.
