Mellomkollen

Nokon av oss blir aldri lei av dei bratte skrentane og gammalskogen innafor Maridalen. Det er truleg fleir av oss, men særs skumle skyer og ei og anna styrtskur tok nok noko av skulda for at berre ein engere krets våga seg oppover Mellomkollen denne junikvelden.

Vi glemte å tenne bål, og vi glemte sportstapen, for ikke å snakke om hjertestarteren, men heldigvis fikk vi ikke nevneverdig bruk for noen av delene, ikke bålet engang. Vi holdt både varmen og humøret, og lett gjørmete skolisser kan jo alltid legges i klor.

Optimistiske damer tar ikke værforbehold, og forventer klarhet på toppene. Gaupekollen med en av markas beste utsikter skulle bestiges.

Innanfor Maridalen reiser det seg eit kupert landskap med steile åssider og djupe dalar. Her er granleggane tjukke og toppane høge, og på botnen av storskogen er lyset dunkelt, der stigen snor seg mellom frodig grønn undervegetasjon.